Kjernekraft og atomsikkerhet

Digitalisering i dekommisjonering

IFE samlet denne første uken av desember noen av verdens fremste forskere og prosjektledere innen dekommisjonering i tre dager på Lillehammer. I løpet av noen tiår skal opptil 90.000 arbeide direkte eller indirekte med dekommisjonering. Da må erfaringer deles og fagmiljøene bli enige om beste praksis.
Digitalisering i dekommisjonering

Fra mandag til onsdag møttes en tverrfaglig gruppe som arbeider med dekommisjonering fra mer enn 16 land under IFEs workshop på Lillehammer. De representerer noe av verdens fremste kompetanse innen sine fagfelt. Som kjent så er dekommisjonering et møysommelig og svært omfattende arbeid. Det er betydelig risiko involvert, økonomisk og sikkerhetsmessig.

Erfaringsutvekslingene på Lillehammer handlet derfor i stor grad om hvordan man på en best mulig måte kan redusere risiko, og fjerne flest mulig ukjente faktorer fra arbeidet med dekommisjonering. Likefullt – det eneste som er sikkert ved en dekommisjonering er at noe vil forbli usikkert. Dette er reaktorer som ofte har stått i mange tiår, og de som jobbet ved reaktoren de først årene har som regel pensjonert seg eller er i ferd med å gjøre det. Arbeidet med å hente inn erfaringer fra tidligere blir derfor viktig.

IAEAs tall viser at de som jobber i reaktorer verden over har en høy gjennomsnittsalder

I følges IAEAs databaser er det i skrivende stund 123 forskningsreaktorer i verden som er permanent stengt ned eller under dekommisjonering. Totalt er det i dag mer enn 20.000 mennesker som jobber indirekte eller direkte med dekommisjonering av reaktorer, men i løpet av noen tiår er antallet personer som jobber med dekommisjonering i verden forventet å stige opp mot 90.000.

Samtidig viser IAEAs tall at de som jobber i reaktorene verden over har en høy gjennomsnittsalder. Patrick Joseph O´Sullivan, fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) konkluderte derfor i sitt innlegg med at en av de viktigste oppgavene de kommende årene blir derfor å lære opp og overføre kunnskap til en ny generasjon med operatører med tanke på å drifte reaktorene, og for senere å kunne gjennomføre dekommisjonering av anleggene. Tilgangen på internasjonale kapasiteter kommer til å bli trangere, så hver nasjon har et særlig ansvar for å overføre kompetanse fra den nåværende generasjonen til den neste.

«VR og AR-teknologi hjelper oss å se det øyet ikke naturlig kan se. Lyd, stråling og radioaktivitet og vibrasjoner»

decom2018des_collage_foto_joachim_bratteli.jpgFoto: Joachim Bratteli

Erfaringer fra flere reaktorer som har blitt dekommisjonert viser at kostnadene blir lavere når andelen ukjente faktorer i reaktoren reduseres før man går i gang med arbeidet. Derfor er det en bred enighet i fagmiljøene om at investeringer i en så omfattende og detaljert kartlegging som mulig vil spare kostnader over tid.

IFE er nå i full gang med vår egen kartlegging av Haldenreaktoren og det var derfor knyttet spenning til IFEs egne innledninger om potensialet for bruk av digitale verktøy i dekommisjonering. IFE nyter i dag stor respekt for sitt fagmiljø innen digitale verktøy, samt forskning om menneskers evne til å ta verktøyene i bruk. IFE har benyttet seg av digitale verktøy i dekommisjonering i mer enn 20 år, og det var helt knyst da Tomas Norlander og István Szöke innledet om IFEs løsninger og hvordan disse nyvinningene kan tilpasses for å gå rett inn i opplæring av personell som skal dekommisjonere. Nesten samtlige land med nukleære anlegg til kraftproduksjon eller forskning er opptatte av disse spørsmålene.

Alle vet at det en gang er det slutt for deres reaktor også, og da vil det ta for lang tid å lage et helt plan- og regelverk fra bunnen av for dekommisjonering. I flere land som i Norge er det påbudt å ha en dekommisjoneringsplan som en del av grunnlaget for å få konsesjon. Derfor jobbes det systematisk med å implementere den siste og beste kjente praksisen for nedbygging av nukleære anlegg i dekommisjoneringsplaner verden over.

Norske opplevelser gir mersmak

decom2018des_collage2_foto_joachim_bratteli_jorgen_skaug.jpgFoto: Lillehammersentrum.no, Joachim Bratteli

Det var mange og varierte inntrykk for deltakerne i løpet dagene i vertskapsbyen for de olympiske vinterlekene fra 1994. Det er tilnærmet umulig å ikke kjenne på julestemningen når snøen laver ned i desember i de små gatene mellom trehusene på Lillehammer. Det flotte vinterværet kombinert med servering av gløgg på reinsdyrskinn ved åpen ild i klassiske norske trehytter, og en solid norsk matopplevelse ved Scandic Lillehammer gjorde rammene for seminaret.

Vi gleder oss allerede til neste år, takk for denne gang!

2018-12-07 Audun Otterstad