Energi og miljø

Nullutslippsteknologi – den nye oljen?

– Fornybar kraft, batteri- og hydrogenteknologi kan bli vår nye olje, sier Øystein Ulleberg, senterleder for det nye Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) MoZEES.
Nullutslippsteknologi – den nye oljen?
Kontakt

Ulleberg, Øystein

Forskningsleder

 

Bilde over: Seniorforsker ved IFE og senterleder for det nye forskningssenteret for nullutslippsløsninger Mobility Zero Emission Energy Systems - MoZEES, Øystein Ulleberg får gratulasjoner og FME-skilt av olje- og energiminister Tord Lien. Foto: Gorm K. Gaare, Norges forskningsråd.

Norge har forpliktet seg til ambisiøse klimamål, og skal nå 40 % reduksjon i klimagassutslipp i 2030 sammenlignet med 1990. Det vil bety store endringer og omstillinger for norsk næringsliv. For Norge er det særlig innen transportsektoren det er mye å hente når det gjelder reduksjon av utslipp. Det er derfor svært gledelig at det nå etableres et forskningssenter for miljøvennlig energi for nullutslippstransport.

Mobility Zero Emission Energy Systems heter det nye FME-senteret som IFE skal lede. Senteret skal etableres i løpet av høsten og starter for fullt opp i 2017, etter at 7 forskningspartnere og 38 brukerpartnere har kommet til enighet om revidert prosjektplan og budsjett.

Senteret skal arbeide med energi til transport. Det skal utvikles teknologi for bruk av hydrogen og batterier til transport, både på land og til sjøs. Samtidig skal senteret arbeide med virkemidler og forretningsmodeller for nullutslippstransport.

Senterleder Ulleberg ser for seg at CO2-kuttene som Norge skal realisere innen transport vil innebære store muligheter for norsk industri, både eksportmuligheter og teknologiutvikling.

– Etableringen av dette FME-senteret gir oss en mulighet for å være tidlig ute på miljø- og nullutslipp, understreker han. Alle erkjenner at det vil ta tid å nå fram til nullutslipp.   For å få til noe på dette området kreves det en langsiktig og målrettet satsning.  Det har vi fått nå, smiler han.

Senteret vil ha tett kontakt mot industrien, og de innovasjonene som skapes kan tas over i eksportrettet industri.

Fra råvare- til teknologieksport

I dag er Norge i stor grad en råvareeksportør, og selger i hovedsak produkter som olje, gass og fisk til verdensmarkedet. FME-senteret skal være med og legge til rette for å utvikle ny, eksportrettet industri innen batteri- og hydrogenverdikjeder. Både komponenter og tilpassede systemer er områder som Norge kan ta en posisjon på. Dette kan bety etablering av ny industri og arbeidsplasser i Norge, understreker Ulleberg. Også innen kystnær skipstrafikk og ferger er det store muligheter for batterier og hydrogen

– Mange av de båtene som i dag drives på diesel eller LNG (liquid natural gas), vil i framtiden kunne kjøre på hydrogen, sier Ulleberg.

Båtene som må bygges om, infrastrukturen og systemene som må etableres og tilpasses hydrogen innebærer mange muligheter, både i maritim sektor, men også for aktører innen komponent- og materialsiden.

– Vi må slutte å se på energi som en begrenset ressurs som skal forvaltes, og begynne å se på det som en eksport-arena for teknologi, konkluderer avdelingssjef Martin Kirkengen.

Fra vei, til vann og jernbane

Ulleberg er spesielt fornøyd med at koblingen mellom energi og transport vant fram i FME-konkurransen. Det har vært en svakhet ved mange tidligere satsninger, at transport og energi ikke blir knyttet tett nok sammen, mener han.

– Vi har jobbet i mange år med å få myndighetene og andre til å koble energi og transport, og se helheten. Dette har vi lykkes med nå. Opprettelsen av denne FMEen ser vi som en anerkjennelse fra OED for denne tankegangen, sier han.

Overgangen til nullutslipp har kommet lengst innen veitransport. For tiden foregår det en elektrifisering av bilen. Denne trenden tror Ulleberg bare vil bli sterkere.
– Utviklingen mot nullutslipp har så smått begynt, og man ser at det er lønnsomt å gjøre dette. Parallelt skjer det en utvikling på batterier, som gjør at batteribiler får lenger og lenger rekkevidde. Det jobbes også intenst med å finne nye løsninger med enda bedre energitetthet, og det er her hydrogen og brenselceller kan spille en viktig rolle. Hydrogendrevet brenselceller kan gi en mye lenger rekkevidde. I tyngre kjøretøyer vil ikke batterier gi god nok rekkevidde, og her er hydrogen og brenselceller er et reelt alternativ. Derfor er det spennende å se at en av våre brukerpartnere, ASKO, ønsker å se nærmere på mulighetene med hydrogen. Hydrogen er en sann nullutslippsteknologi, så fremt den produseres fra fornybare kilder, presiserer Ulleberg.

MoZEES skal fokusere på FoU av nye materialer og komponenter for batteri- og hydrogenteknologi, og bidra til utvikling av nye systemer og løsninger for nullutslippstransport. Det vil også være et stort fokus på bruk av miljøvennlige og resirkulerbare materialer i de ulike kjerneteknologiene, forteller Ulleberg.

– På IFE har vi en sterk batterigruppe, som vil styrkes videre i FME-senteret.  FMEen gir oss også mulighetene til å styrke oss på hydrogen og brenselceller. Vi har gode test-fasiliteter, og skal levere kompetanse og forskningsresultater som kan føre til nye etableringer innen de områdene vi jobber med. Gjennom FMEen skal vi også utarbeide veikart for de ulike teknologiene, utdyper han.

Også vannelektrolyse inngår i områdene MoZEES skal jobbe med. Det er behov for å utvikle ny teknologi for vannelektrolyse. Her er UiO og SINTEF langt framme, og vil være sentrale.

Det er en lang verdikjede i teknologiutvikling, før det når markedet. Hvor suksessen og de store nye innovasjonene kommer vet ingen på forhånd.

– Vi må derfor være på ballen og se mulighetene når de dukker opp. Vi skal fungere som et filter for våre industri- og brukerpartnere, fastslår Ulleberg.

Les også om FME-senteret for Solcelleteknologi som IFE skal lede.

Avdelingssjef Martin Kirkengen og senterleder MoZEES Øystein Ulleberg.– Jeg personlig synes at det er utrolig gøy at IFEs «hydrogen-guru» nå blir utnevnt til «landslagssjef», sier avdelingssjef Martin Kirkengen fornøyd. Senterleder MoZEES Øystein Ulleberg til høyre. Foto: Mona Lunde Ramstad, IFE.

FAKTA

  • Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) er et virkemiddel fra Norges forskningsråd, og skal stimulere til kunnskapsheving og innovasjon innen miljøvennlig energi.
  • 26. mai 2016 ble åtte nye FME-senter utpekt. De første åtte FME-sentrene ble etablert i 2008, og tre nye sentre fikk FME-status i 2011.
  • Tildelingsperioden har en struktur på 5+3 år. Senteret evalueres midtveis i løpet.
  • Samlet bevilgning for FME-programmet er ca. 160 millioner kroner årlig.
  • Beløpet skal matches med kapital fra industripartnere.

Forskningspartnere i senteret inkluderer IFE (vert), SINTEF, NTNU, UiO, HiT, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og Transportøkonomisk institutt (TØI). Det overordnede målet er å styrke og øke den vitenskapelige, tekniske og teknisk-økonomiske kunnskapen relatert til batterier og hydrogenteknologi for nullutslippstransport, med et spesielt fokus på innovasjon for den marine sektoren.

Brukspartnere i MoZEES-senteret inkluderer 27 bedrifter fra privat næringsliv og industri, fra små materialspesialister til store teknologi- og industriselskaper som Elkem, Johnson Matthey, CoorsTek, SAFT, AGA og ABB. På transportsiden er buss-selskapene Unibuss og Nobina med, og logistikkselskapene Asko og Color Line. Rolls-Royce, BMW og Daimler kom også med støtteerklæringer, men rakk ikke tidsfristen for innsendelse av offisielle støttebrev. Hydrogen vil bli godt representert med viktig norske selskaper som NEL Hydrogen og Hexagon, mens arbeid knyttet opp mot batteri- og hydrogensikkerhet vil bli ivaretatt av partnere som DNV GL og Lloyds.  Av offentlige myndighetsorgan er Statens veivesen, Jernbaneverket og Kystverket representert, i tillegg til Enova og to strategiske fylker, Akershus og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Også miljøorganisasjonen Bellona deltar med sin kompetanse i samarbeidet. Senterets totalbudsjett er på 320 millioner over 8 år, det vil si 40 millioner i årlig budsjett. Forskningsrådet finansierer halvparten, brukerpartnerne 25 % og forskningspartnerne 25 %.

2016-06-15 Tekst av Mona Lunde Ramstad