Energi og miljø

Strålevern

Fagområdet strålevern omfatter administrative og tekniske tiltak for å beskytte mennesker mot virkninger av ioniserende stråling og ikke-ioniserende stråling. Fagområdet er sammensatt av fagfeltene strålefysikk, dosimetri (måling av stråling og energioverføring) og strålebiologi (virkning av stråling på biologiske systemer)
Kontakt

Nordhei, Camilla

Strålevernsjef (Kjeller) / Driftsgruppeleder

Walderhaug, Tord

Stedfortredende sikkerhetssjef/ Strålevernsjef (Halden)

 

Ioniserende stråling er elektromagnetisk stråling eller partikkelstråling som har evnen til å slå løs (ionisere) en eller flere elektroner fra atomer og molekyler som strålingen treffer. På denne måten overfører strålingen energi til bestrålte organer og organismer. Energioverføringen pr masseenhet kaller stråledose eller bare dose. Dose til organer og organismer måles i enheten sievert (forkortes Sv). I strålevern brukes ofte  mSv (millisievert = 1/1000 Sv).

Høye doser kan gi akutte skader, såkalte deterministiske effekter i organer og vev. Slike skader er karakterisert ved at de ikke oppstår under en viss terskelverdi i dose og at skaden øker med størrelsen av dosen. Strålevern går ut på å iverksette tiltak mot høye doser slik at akutte skader helt unngås.

Lavere stråledoser gir økt sannsynlighet for ulike former som kreftsykdommer hos enkeltmennesker. I strålevernsammenheng antas det at sannsynlighet for kreft øker lineært med stråledosen uten en terskelverdi. På samme måte antas det at hyppigheten av kreft i en bestrålt befolkning avhenger av summen av stråledosene til alle individer i befolkningen. I denne sammenhengen går stråleverntiltak ut på å iverksette administrative og tekniske tiltak for å holde stråledosene til enkeltindivider og til befolkningen så lave som mulig (ALARA-prinsippet, As Low As Reasonably Achievable)

I strålevernsammenheng deles befolkningen i to grupper, de yrkeseksponerte, dvs de som mottar stråledoser gjennom sitt yrke, og andre individer i befolkningen. I Norge er det satt en grense for den årlige dosen til yrkeseksponerte på 20 mSv. For individer i befolkningen er den årlige dosegrensen 1 mSv. Dosegrensene inkluderer ikke doser mottatt fra naturlig bakgrunnsstråling og fra medisinske undersøkelser og behandling.

Nytt persondosimeterI Norge har vi en strålevernlov og en strålevernforskrift som regulerer bruk av stråling og radioaktive stoffer i vårt land. En rekke internasjonale organisasjoner gir anbefalinger om strålevern og oversikt over strålevirkninger. Sentrale organisasjoner er International Commission on Radiological Protection (ICRP), International Atomic Energy Agency (IAEA), United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) og World Health Organisation (WHO). Anbefalingene fra disse organisasjonene følges i de fleste land.

Bildet viser komponentene i et dosimeter.