Dette er Haldenreaktoren

Takket være Saugbrugsforeningen, som var og er storforbruker av prosessdamp, ble Halden valgt som anleggssted. Saugbrugsforeningen stilte eiendom, strøm og vann til disposisjon, og byggingen tok til i 1955.

ife 
100 meter inn i Månefjellet ligger selve reaktoren

Forskjellige reaktortyper ble vurdert, og valget falt til slutt på en kokende tungtvannsreaktor. På den tiden var bare naturlig uran kommersielt tilgjengelig som brensel, og da er det kun tungtvann som får reaktoren til å fungere. Valget av tungtvann som moderator og kjølemiddel ga dermed seg selv.

En spesialitet ved reaktoren er det flate topplokket. Et raskt og teknisk enkelt brenselbytte er vanskelig forenlig med kuvet lokk, og på tvers av ekspertenes alminnelige oppfatning, ble det tatt en avgjørelse om at denne reaktoren skulle ha et flatt, tykt topplokk – hele 70 cm tykt ble det.

De så det kanskje ikke så klart den gang, men tungtvannet og det flate topplokket har gitt reaktoren uovertrufne fortrinn; det er god plass i kjernen og stor fleksibilitet for plassering og forandringer. En av ulempene med tungtvannet er prisen. Det koster noe i underkant av 2000 kroner pr kilo. Vannforbruk i vanlig forstand er det ikke snakk om, siden tungtvannsystemet er et lukket system. Derfor tar vi vare på nær sagt hver dråpe. Før reaktoren var klar for oppstart hadde man inngått samarbeidsavtale med 12 europeiske nasjoner, med OECD som rådgivende organisasjon. Den 26. juni 1959 startet reaktoren første gang, og har siden vært i virksomhet hvert år ca. 50 % av tiden.

Forskningsreaktor
Haldenreaktoren er en forskningsreaktor som normalt opererer 50% av året, ved 18-20 MW, som er ca. 1% av effekten ved kjernekraftverkene i f.eks. Sverige. Tungtvannet i reaktoren koker ved en temperatur på 240°C, som gir et driftstrykk på ca. 33 bar (kg). Til sammenligning opereres kjernekraftverkene med et trykk opp til 150 bar og temperatur på 330°C.

Reaktorhallen er sprengt ca. 100 meter inn i Månefjellet, og hallen har et volum på 4500 m³. Over reaktorhallen er det 50 meter fjell og det er støpt en betongkappe rundt inne i reaktorhallen. Reaktorhallen er stengt når reaktoren er i drift, og systemene inne i reaktorhallen overvåkes og styres fra kontrollrommet.

Brenselet i Haldenreaktoren kjøles ved naturlig sirkulasjon. Prinsippet er det samme som for en kaffetrakter, hvor vannet sirkulerer fordi det oppvarmede vannet er lettere enn det kalde vannet. Dette er en av grunnene til at sikkerheten ved Haldenreaktoren ikke berøres av at strømmen faller bort. Reaktoren er konstruert slik at naturlovene også hjelper til innen andre områder som berører sikkerheten. Hvis det skulle oppstå et trykkfall i reaktoren vil dampmengde i reaktoren øke, som vil medføre en effektreduksjon. Samme effektreduksjon vil også oppstå hvis temperaturen i brenselet øker. Dette er et viktig sikkerhetsprinsipp som kalles negativ tilbakekopling.

Driften av Haldenreaktoren er bygd opp med prinsippet – forsvar i dybden. Dette prinsippet bygger på at det skal være flere uavhengige sikkerhetsbarrierer. Disse er:

  • Utstyret skal konstrueres slik at feil unngås.
  • Komponentene skal gjennomgå tilstandskontroll slik at feil oppdages og unngås.
  • Det skal være to eller flere uavhengige systemer som stenger av reaktoren hvis feil oppstår.
  • Det skal være et administrativt system rundt driften, som skal håndtere feil.
  • Det skal foreligge beredskapsplaner for å håndtere feilsituasjoner hvis disse utvikler seg til en større hendelse.

Hverdagen ved Haldenreaktoren
Haldenreaktoren overvåkes og styres av kontrollromspersonellet i en 6-skiftsordning, med 4 mann på skift når reaktoren er i drift. Operasjon av reaktoren er – naturlig nok – regelstyrt, med sertifikater, prosedyrer, arbeidsordre og skjemaer som skal kvitteres ut. Eksperimentene krever en dyp prosessforståelse for de ulike systemene, og forandringer må kunne gjøres under drift for å skape de riktige forholdene m.h.t. strålingen, vannstrømmer, temperaturer og trykk.

Disse eksperimentene gir operatørene i kontrollrommet travle timer. Men det er også roligere perioder der reaktoren har stabil effekt og prosessen styres automatisk.

Utslippstillatelse
IFE har en utslippsgodkjenning som setter begrensninger på utslipp til både luft og vann. IFE’s virksomhet skal ikke påføre befolkningen en ulempe ved driften av Haldenreaktoren som overstiger 100 µSv (mikro Sivert) til luft og 1 µSv til vann pr. år. Til sammenligning er den gjennomsnittlige naturlige bakgrunnstråling en utsettes for i Norge 3270 µSv pr. år. Utslippene fra Haldenreaktoren har i alle år vært på henholdsvis 15-20% og 2-10% av grensene som utslippstillatelsen gir til luft og vann.