Arctic Military Environmental Cooperation, AMEC

AMEC er et trilateralt samarbeidsprogram som ledes av forsvarsdepartementene i Russland, Norge, og USA. Samarbeidet omhandler viktige militær relaterte miljøspørsmål i Arktis. Samarbeidet ble formelt startet ved at forsvarsministrene for de tre land undertegnet “Erklæring mellom Kongeriket Norges forsvarsdepartement og De forente staters forsvarsdepartement og Den russiske føderasjons forsvarsministerium om forsvarsrelatert miljøsamarbeid i Arktis” 26 september 1996. Målsettingen med programmet er å bistå Russland med teknologiske løsninger for å kunne håndtere miljøproblemer fra militær aktivitet i Nord-områdene på kort og lang sikt. Mange av disse miljøproblemene skyldes militær nukleær virksomhet og omfatter behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall og brukt brensel spesielt fra dekommisjonering av russiske SSBN reaktordrevne undervannsbåter.
Kontakt

Foshaug, Evelyn

Senior rådgiver

Jokstad, Håkon

Faggruppeleder

Walderhaug, Tord

Stedfortredende sikkerhetssjef/ Strålevernsjef (Halden)

 

Programmet består av flere prosjekter:

  • AMEC 1.1 Utvikling og konstruksjon av prototyp transportabel lagringscontainer for brukt reaktorbrensel fra orlogsfartøyer.
  • AMEC 1.1-1 Utvikling og konstruksjon av betongplattform for midlertidig lagring av containere med brukt brensel.
  • AMEC 1.2 Utvikling og konstruksjon av modulært behandlingsanlegg for komplekst flytende radioaktivt avfall.
  • AMEC 1.3 Utvikling og konstruksjon av behandlingssystem for fast radioaktivt avfall generert og akkumulert under dekommisjonering av russiske reaktordrevne undervannsbåter. Prosjektet består av 3 delprosjekter.
  • AMEC 1.4 Identifikasjon av innovative teknologier for applikasjon av lagring av fast radioaktivt avfall.
  • AMEC 1.5 Samarbeid om miljø- og strålingssikkerhet.
  • AMEC 1.5-1 Strålevernskontroll av anlegg for dekommisjonering og demontering av SSBN undervannsbåter - anvendelse av PICASSO-systemet til automatisk overvåkning.

Det er Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som har prosjektlederansvar på norsk side. På bakgrunn av sin mangeårige erfaring med behandling, lagring og deponering av radioaktivt avfall i Norge bistår IFE med teknisk ekspertise innenfor prosjektene.

AMEC 1.1

Formålet med prosjektet, som ble initiert i 1997, var å utvikle og konstruere en prototyp beholder for transport og lagring av brukt militært nukleærbrensel. En serie av slike kombinert transport- og lagringsbeholdere vil bety forbedret lagringsforhold og økt midlertidig lagringskapasitet inntil en permanent løsning er utviklet.

Prototyp beholderen er utformet som en sylinder og dimensjonene er tilpasset den eksisterende infrastrukturen i Russland. Den er laget i metall og betong, er 4,5 m høy, 1,6 m i diameter og veier ca. 35 tonn (40 tonn når fullastet med brensel). Den har et ”design-life” på minst 50 år. Etter at prototypen var ferdigprodusert ved Izhora verk i St. Petersburg i 1999, gjennomgikk den et omfattende testprogram for å verifisere at den tilfredsstilte alle nasjonale krav og internasjonale retningslinjer. En halvstørrelse modell ble også produsert for destruktiv testing.

Prosjektet ble avsluttet tidlig i 2001 og serieproduksjon av beholderen finansieres nå av USAs Co-operative Threat Reduction program.

AMEC 1.1-1

Når lagringsbeholdere utviklet under prosjekt 1.1 anvendes til midlertidig lagring av bestrålt brensel er det påkrevet å plassere beholdere på godkjente og lisensierte lagringsplattformer. Formålet med prosjekt 1.1-1 var å utvikle og konstruere en plattform for lagring av beholdere lastet med bestrålt brensel. En lagringsfasilitet tillater større kontinuitet i behandling og transport av bestrålt brensel og støtter dermed hurtigere dekommisjonering av u-båter.

Plattformkonstruksjonen ble initiert i midten av 2000 og avsluttet i 2003. Den er bygd på ”Atomflot” anlegget i  Murmansk og har lagringskapasitet til 19 beholdere. For å kunne tillate forflytning av lagringsbeholdere året rundt er plattformen bygd inn med betongvegger og et metall tak som kan løftes av seksjonsvis. Betongveggene skaper de nødvendig skjermingsforhold for arbeiderne som jobber på anleggsområdet.

Etter avsluttet konstruksjon ble fasiliteten testet, lisensiert og er nå i drift.

AMEC 1.2

Det arbeides med å utvikle, bygge og igangsette et mobilt modulært anlegg for rensing av komplekst sammensatt flytende radioaktivt avfall. Dette er vann som er forurenset av salter, hydrokarboner og tensider i tillegg til radioaktive stoffer.

Argumentet for å konstruere et mobilt anlegg, i tillegg til det faste avfallsanlegget for flytende avfall på Atomflots område i Murmansk, er at transport av radioaktivt avfallsvann fra enkelte militære baser kan være risikabel og kostbar. I tillegg er det opplyst at eksisterende anlegg ikke kan behandle så sammensatt avfall.

Prosjektet er foreløpig på utviklingsstadiet. Det er foreløpig ingen finansiering av anlegget.

AMEC 1.3

Prosjektet er inndelt i tre underprosjekter.

AMEC 1.3-1

Delprosjekt  tar sikte på å utvikle, anskaffe og anvende teknisk utstyr for kutting og oppklipping av metallrør og andre metallgjenstander som er radioaktivt forurensede. Det amerikanske firmaet MEGATECH som leverer slikt utstyr er i ferd med å ferdigstille utvikling av sine produkter for bruk i arktiske strøk. Utstyret vil bli integrert i det behandlingsanlegget som er beskrevet under AMEC 1.3-2 nedenfor.

AMEC 1.3-2

Dette delprosjektet går ut på å utvikle, bygge og driftsette et mobilt og modulært behandlingsanlegg for fast radioaktivt avfall (MPF). Etter en anbudsrunde ble et tilbud fra Kværner & Zvezdochka skipsverftet i Severodvinsk akseptert. Kværner har senere solgt sine interesser til det norske firmaet Storvik. Det er Zvezdochka skipsverftet som skal bygge anlegget. Det arbeides nå med detaljdesign av anlegget. Anlegget vil bli plassert på det militære Polyarninsky skipsverftet nær Murmansk.

Behandlingsanlegget  finansieres av Norge og USA i fellesskap med 50 % hver.
Et delprosjekt for etablering av en dekontaminasjonsenhet for forurensede metaller er enda ikke godkjent av styringsgruppen for AMEC prosjektene.

AMEC 1.4

Prosjektet består av hele seks delprosjekter finansiert av USA og Norge.

AMEC 1.4-1

Prosjektet gikk ut på å vurdere overflatebehandling for enkel dekontaminasjon av overflater der det kan forekomme radioaktiv forurensning. Polyetylene materiale ble overflørt til Russland i 1998 og benyttet på Atomsflots anlegg i Murmansk. Prosjektet ble sluttført i 1999.

AMEC 1.4-2

Delprosjektet hadde som målsetting å konstruere og produsere stålcontainere for lagring og transport av tønner med behandlet radioaktivt avfall. Prosjektet ble avsluttet juli 2000. Zvezdochka skipsverket har designet og produsert i alt 100 stålcontainere. Det gjenstår noe sertifisering fra Russiske myndigheter før videre fabrikasjon kan finne sted. USA har undertegnet en kontrakt for produksjon av ytterligere 300 containere for levering til den russiske marinen i år (2001). Containerne har betegnelsen PST 1A og møter IAEAs krav til transportbeholder Type A og russiske GOST standarder. Containerne er sirkulære med plass til 7 avfallstønner. Containerne er beregnet for gjenbruk.

AMEC 1.4-3

Delprosjektet består i å konstruere, bygge betongcontainere for langtidslagring (opp til 300 år), transport og deponering av tønner med behandlet radioaktivt avfall. Containerne skal konstrueres for å møte IAEAs krav til Type A transportbeholdere og russiske GOST standarder.

AMEC 1.4-4

Delprosjektet har som målsetting å anskaffe lette modulære lagerbygg av stål for lagring av avfallsbeholder med behandlet radioaktivt avfall. Bygningene må tilfredstille nye russiske krav til slike lagerbygg. Det stilles spesiell krav til skjermingen av slike bygninger. Det vil bli gjennomført en anbudsrunde blant leverandører av modulære bygninger når de nye russiske kravene er klarlagt. Prosjekt 1.4 går inn for at det anskaffes og etableres  tre slike bygninger, en i Murmansk og to på Polyaninsky skipsverftet utenfor Murmansk som skal bygges i tilknytning til behandlingsanlegget for fast radioaktivt avfall.

AMEC 1.4-5

Russisk overvåkningsutstyr for stråling av radioaktivitet vil bli installert i bygninger for lagring av radioaktivt avfall. Dette utstyret vil bli koblet opp mot det radiologiske overvåkningssystemet som er beskrevet i AMEC 1.5-1 og som er basert på PICASSO. Overvåkningssystemet må møte russiske bestemmelser og bør være i overensstemmelse med vestlige standarder.

AMEC 1.5

Målsettingen er å forbedre strålingssikkerhet og persondosimetri ved Polyarninsky skipsverft. Den russiske part har spesifisert prioritert utstyr. Department of Energy (DOE) og Department of Defense (DOD) i USA har gjennomført flere vellykkede  dosimetri treningsprogrammer for russiske offiserer og overført 107 elektroniske Radcon-dosimetre til russerne. Norge har finansiert kjøp av et russisk produsert  TLD-system med dosimetre, kalibreringsenhet og avlesningsenhet. TLD systemet er i rutinemessig bruk ved Polyarninsky skipsverft.

AMEC 1.5-1

Målsettingen for prosjektet er implementering av det radiologiske overvåkningssystemet PICASSO-AMEC, med detektorer, server og PC-netteverk ved et eller flere russiske skipsverft. PICASSO har blitt overført til Nuclear Safety Institute (IBRAE) ved Russian Academy of Sciences og russerne har fått opplæring i tilpasning, videreutvikling og bruk av PICASSO. Åtte grupper med doseratemålere, 4 aerosoldetektorer, 1 undervannsdetektor og 1 værstasjon er kjøpt, montert og koblet opp mot PICASSO-AMEC ved RTP Atomflot. Systemet har undergått en 6 måneders prøvedrift og er nå implementert ved RTP Atomflot. Arbeidet med å integrere AMEC 1.5-1  med prosjektene AMEC 1.3 og  AMEC 1.4 ved Polyarninsky skipsverftet 10 SRZ er gått i gang og detektorene forventes å være installert i løpet av 2005.