Solenergi i en modningsfase

- Til tross for at markedet for solcellepaneler fortsetter å vokse, har produksjonskapasiteten vokst enda raskere. Dette har ført solcellebransjen inn i en vanskelig situasjon, med et enormt prispress. Bedrifter ser seg nødt til å redusere produksjonen for å kvitte seg med lager av solcellepaneler som har bygget seg opp i den siste tiden. Selv om vi har en turbulent tid i vente, er vi fortsatt optimister og tror at det er grunnlag for å bevare mye av denne næringen i landet, sier Erik Stensrud Marstein, leder for FME-senter for solcelleteknologi og forsker på IFE.

Marstein tror fortsatt at norske produsenter vil kunne være konkurransedyktige på det globale markedet.

- Vi har storskalaproduksjon på plass i dag, og den kan drives bra. Fremstilling av solceller og silisiumskiver er høyteknologisk industri, noe som har ført til at lønnskostnadene kun utgjør en liten del, kanskje 5-10 %, av de totale produksjonskostnadene. Det er mye kompetanse i Norge, og nærhet til store markeder i Europa er av betydning. Noe av det som drar opp i Norge er investeringskostnadene, sier han.

Han savner en sterkere politisk vilje til å legge forholdene til rette for storskala industri i Norge.

- Vi er ikke gode nok på å tenke stort. Å etablere en liten bedrift med 10-12 ansatte går greit, men å legge til rette for bedrifter med flere tusen ansatte er mye vanskeligere å få til her i landet, beklager han.

Erik Stensrud Marstein, leder for FME-senteret på solceller og forsker ved IFE, har fremdeles troen på en levedyktig, norsk solindustri.

Sol i et CO₂-regnskap
Globalt sett bidrar solenergi i dag til betydelige reduksjoner i CO₂-utslipp. Allikevel er det også forbundet utslipp med å produsere råstoff, solceller og solcellepaneler. Marstein etterlyser et større fokus på de store sammenhengene her, og ønsker at det utvikles mekanismer i kvotesystemet som tar høyde for hvor produksjonen kan skje på renest måte.

- Vi må få på plass en fornuftig miljø- og klimapolitikk, og se nærmere på hvordan ting telles. Produksjon av for eksempel silisium til solceller i Norge teller som en ren CO₂ kostnad, og blir et problem for utslippskutt i Norge. Men løsningen er ikke å legge ned i Norge, når det ofte er vi som kan produsere på den mest miljøvennlige måten, med vannkraft som energi. Å flytte ut denne produksjonen vil bare forverre det globale CO₂ regnskapet, understreker han.

- Vi må se på hvilke konkurransefortrinn vi har, og satse, sier han. Fortsatt er det mange som ser på sol- og vindkraft som konsepter. Se på Danmark, de er 20 % vindkraftdrevet i dag. I Tyskland utgjør solkraft 4 % av energimiksen. Vi er langt forbi konseptstadiet nå, og det må vi ta inn over oss også her i landet, sier han.

Eksplosiv vekst
- Solenergi er i vekst i nesten alle markeder hvor det er aktuelt å satse. Italia, Frankrike, USA, Japan, Tyrkia og Tyskland vokser. Kina og Australia er ventet å komme sterkt.

Han skulle gjerne sett at finanskrisen ikke kom nå, men tror den bare demper veksten for solenergi på kortere sikt.

– Vi har nå over 40 GW installert kapasitet globalt. IEA anslo i sitt referansescenario at vi i 2020 skulle ha 30 GW, noe som har vist seg å være alt for forsiktig. Hvis dagens produksjons- og installasjonstakt fortsetter, vil vi være oppe i over 200 GW, som kan oversettes til 300 TWh eller mer, i 2020, sier Erik S. Marstein. Dette er uten noen som helst vekst i bransjen.

«Solindustrien er ikke heit, den brenner. Det er nå det virkelig tar av», skriver en av IFEs PhD stipendiater, Trygve T. Mongstad på bloggen «Tankesmia Grønn fase», og uttrykker med dette stemningen som rår blant de involverte i bransjen. Solenergi er inne i en modningsfase, og prisene nærmer seg et nivå der de er konkurransedyktige med fossile energiformer.

- Mange i Norge har inntrykk av at solenergi er noe man en gang hadde tro på, men som ikke blir noe av. De tar ikke inn over seg at solindustrien fremdeles er i enormt sterk vekst internasjonalt, og at det er en næring som bare vil bli viktigere i fremtiden, sier Mongstad.

Solenergi vil i fremtiden være det rimeligste alternativet i mange land, etter som oljeprisen mest sannsynlig vil fortsette opp.

- Solmarkedet er kommet for å bli, og vil bare vokse seg sterkere inn i fremtiden. Spørsmålet er hvem som skal utvikle de spennende arbeidsplassene og tjene pengene på det, avslutter Erik S. Marstein.