Brenselcellebilen er her!

Bilen er en Mercedes-Benz B-klasse F-Cell, med rekkevidde på 380 km. Ti modeller av denne er kommet til Norge for en testperiode på tre år. Brenselcellebiler er rene nullutslippsbiler og slipper verken ut CO₂ eller lokalt forurensende avgasser som NO_x og partikler. Eksosen er rent vann. Forrige generasjon hydrogenbiler, blant annet Toyota Prius og Mazda RX-8, er utstyrt med forbrenningsmotor og slipper ut NO_x.

- Bilen er fantastisk å kjøre, sier informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm jr. ved IFE. Han mener IFE med sin sentrale posisjon innen hydrogenforskning er forpliktet å bidra til at teknologien blir tatt i bruk.

Spisskompetanse

IFE har forsket på hydrogen som energibærer og hydrogenlagring i over 50 år, og har spisskompetanse på denne teknologien. Instituttet er fortsatt blant de ledende forskningsmiljøene på området, og sentral i mange ulike prosjekter innen hydrogenteknologi.

- Med denne bilen har vi et spennende eksempel på at teknologien virker, understreker Wikstrøm.

IFEs Mercedes-Benz hydrogenbil. Bilen skal testes på norske veier i en treårsperiode. Fra venstre er informasjonssjef Viktor A. Wikstrøm jr. (IFE), Asbjørn Leknes (IFE) og Michael Justiniano (Mercedes).

Bilen vil inngå i en bilpark som de ansatte ved IFE kan disponere. I tillegg til Mercedes F-Cell, har IFE en Think City Hydrogen, en Toyota Prius Hybrid og en Renault elbil, samt fire bensindrevne biler. Administrerende direktør Eva S. Dugstad har allerede tatt brenselcellebilen i bruk, og var svært fornøyd med kjørekomforten.

I tillegg til Mercedes har det kommet flere hydrogendrevne biler som skal testes i Oslo-regionen, to Hyundai ix35 FCEV og fem Think bybiler som er batteridrevne elbiler med en liten brenselcelle for å øke rekkevidden. Totalt er det 17 biler av den nye generasjonen hydrogenbiler som blir testet i Norge.

Flere fyllestasjoner

For at det skal bli praktisk mulig å kjøre hydrogenbiler, må infrastrukturen på plass. I Oslo-regionen åpnet den andre hydrogen fyllestasjonen pumpene mandag 21. november på Gaustad. Den andre fyllestasjonen i Oslo ligger på Økern. Sentralt i utviklingen av fyllestasjoner er Hynor-prosjektet og visjonen om Hydrogenveien som skal strekke seg fra Stavanger i vest, via Sørlandet til Lillestrøm i øst. www.hynor.no

Ikke alle stasjonene har kommet videre fra planleggingsstadiet, og mye er uavklart rundt driften av stasjonene når man ser noen år frem. Men tross usikkerheten har satsningen bidratt til internasjonal oppmerksomhet for Norge innen miljøvennlig hydrogenteknologi.

- Norge og Oslo er satt på verdenskartet med denne satsningen, sier Bjørn Simonsen, sekretær i Norsk Hydrogenforum. - Vi er et foregangsland i selskap med steder som California, Tokyo, Berlin og Hamburg, og det er vi stolte av.

Hynor Lillestrøm

Ved Akershus energipark i Lillestrøm er en fyllestasjon under utvikling. Hynor Lillestrøm skal stå klar våren 2012. I tillegg til å produsere hydrogen som bilene kan fylle tanken med, vil stasjonen være et testsenter for utprøvning av miljøvennlig teknologi. Blant annet vil hydrogen produseres ved hjelp av ny reformerteknologi fra IFE, og hydrogenkompresjon skal skje ved bruk av metallhydridkompressor levert av HYSTORSYS, et selskap med utspring fra IFE.

Institutt for energiteknikk har vært initiativtager og pådriver for dette prosjektet, forteller prosjektleder Øystein Ulleberg ved IFE. Han er fornøyd med at instituttet nå sitter i førersetet og får muligheten å ta IFE-utviklet kjerneteknologi ut av laboratoriene og opp i større skala.

- Dette skal være et sted hvor vi skal demonstrere ny, norsk teknologi, sier Ulleberg. Vi går nå inn i en periode med utprøvning av flere nye og lovende teknologier.

Hydrogen skal produseres lokalt fra fornybare kilder som sol, vann og biogass. Senteret skal også legge til rette for besøk fra skoler og andre interesserte grupper som ønsker å lære mer om ny teknologi. Les mer om Hynor Lillestrøm.

Nærmere hydrogensamfunnet

Med nye, hydrogendrevne biler på veiene og et nettverk av fyllestasjoner i regionen, er ikke lenger hydrogensamfunnet en virkelighetsfjern utopi. Bilprodusentene lager ikke hydrogenbiler av veldedighet, men fordi de tror hydrogen blir en del av fremtiden, og at kunden vil ha utslippsfrie biler.

- Nå skriver vi et nytt kapittel med brenselcellebilene. Vi må la folk få prøve teknologien og se potensialet, avslutter Bjørn Simonsen.

Akershus Energipark skal demonstrere ny og miljøvennlig teknologi utviklet i Norge. Anlegget skal produsere 150 GWh i året, noe som tilsvarer oppvarmingsbehovet til 15 000 husstander. Hydrogenstasjonen er en del av energiparken.

Illustrasjon som beskriver konseptet for hydrogenstasjonen i Lillestrøm. Energikildene er solenergi, vannkraft og energi fra biogass. Fra disse produseres hydrogen, enten via vannelektrolyse, eller fra biogass gjennom en IFE-utviklet reformeringsprosess. Hydrogenet komprimeres i neste steg og blir lagret under høyt trykk til den skal fylles på tanken.