Haldenreaktoren er bærebjelken i det største internasjonale forskningsprosjektet i Norge

Hva brukes Haldenreaktoren til?

Haldenreaktoren brukes til undersøkelser av reaktorbrensel og ulike materialers egenskaper og oppførsel ved langtidsbruk i reaktoranlegg. I Haldenreaktoren er det unike måleinstrumenter som gjør det mulig å få detaljert informasjon om hvordan egenskapene til brensel og materialer endres ved bestråling. Forsøksresultatene benyttes av medlemslandene i Haldenprosjektet i sikkerhetsvurderinger og til utvikling og kontroll av modeller som benyttes i slike vurderinger.

Institutt for energiteknikks konsesjon for å eie og drive atomanlegg utløper 31. desember 2008. IFE leverte den 28. april 2006 Helse- og omsorgsdepartementet søknad om konsesjon for å eie og drive atomanlegg i Halden og på Kjeller for nye 10 år, fram til 2019, i henhold til Atomenergilovens § 4.

En internasjonal gruppe fra IAEA vurderte i perioden 18. til 29. juni 2007 sikkerheten ved Haldenreaktoren (INSARR – Integrated Nuclear Safety Assessment of Research Reactors). IFE kom godt ut av vurderingen:  ”In conclusion, from a safety point of view, the team considers at present, that there is no major problem which may constitute a hold point against the continuation of the HBWR operation.”

Hva er Haldenprosjektet?

Haldenprosjektet er et internasjonalt samarbeidsprosjekt i regi av OECD. Deltagerne er i hovedsak myndighetsrettede tilsynsorganer og organisasjoner som utfører reaktorsikkerhetsforskning. Rundt 23% av OECD-landenes elektrisitetsbehov dekkes av kjernekraft. De fleste av våre naboland har kjernekraftverk. Haldenprosjektet ivaretar behovet for nasjonal kompetanse innenfor reaktorteknologi og bidrar til Norges strålevernberedskap. Haldenprosjektet gir også nasjonale, industrielle og forskningsmessige ringvirkninger, særlig på området kontrollromsteknologi.

Beskrivelse av Haldenreaktoren

Haldenreaktoren (HBWR) er en tungtvannreaktor av BWR type (Boiling Water Reactor), men er ingen kraftreaktor. Haldenreaktoren produserer kun damp. HBWR = Halden Boiling Water Reactor.

Reaktoren ligger 100 meter inne i fjell, med en overdekning på 30 til 50 meter. Når reaktoren er i drift er fjellhallen stengt med slusedører. Volumet innenfor slusedørene er 4500 m³. Reaktorhallen er 10 meter bred, 30 meter lang og den har en total høyde på 26 meter hvorav 11.5 er over gulvet i hallen. Reaktorhallen inneholder også brenselbrønner for lagring av brukt brensel.

For mer informasjon om Haldenprosjektet og Haldenreaktoren, se menyen over.

Hvilke utslipp har Haldenreaktoren til miljøet?

Drift av Haldenreaktoren fører til små utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene. Grenser for disse utslippene er fastsatt av Statens strålevern. Utslippene fra reaktoren har i alle år vært små, 10 – 20 % av det tillatte, slik at den høyeste mulige effektive dose er beregnet til 10 - 20 µSv. Dette gjelder for en hypotetisk gruppe mennesker med en antatt levemåte som vil gi de høyeste stråledoser fra utslippet. Dette er i samme størrelsesorden som de månedlige variasjoner i dosen fra bakgrunnsstrålingen på et og samme sted i Halden.

Mer informasjon om utslipp og kontroll finnes i menyen over under Tilleggsinformasjon.

Historiske milepæler

• 1948:  Institutt for Atomenergi (IFA) blir opprettet.
• 1951:  Oppstart av en av de første reaktorene i verden; den eksperimentelle tungtvannsreaktoren JEEP 1 på Kjeller.
• 1954:  Det blir besluttet å bygge Haldenreaktoren. Da Norge bestemte seg for å bygge en atomreaktor, spilte Saugbrugsforeningen en viktig rolle og bidro sterkt til at valget falt på Halden. Saugbrugs er og var en storforbruker av prosessdamp, et biprodukt fra reaktordriften. Dessuten stilte Saugbrugs et egnet område til disposisjon.
• 1955:  Byggingen begynner. Flere reaktortyper ble vurdert. Valget falt på en kokende tungtvannsreaktor. På 1950-tallet var bare naturlig uran kommersielt tilgjengelig som brensel. Kun tungtvann som moderator og kjølemiddel kunne få en slik reaktor til å fungere.
• 1958:  Avtale etableres med OECD for Haldenreaktoren som internasjonalt forskningsprosjekt.
• 1959:  Haldenreaktoren settes i drift 29. juni klokken 16.56. Det er den trettende reaktoren i verden. Kong Olav står for den offisielle åpning 10. oktober.

Les mer historie: Eventyr i Månefjellet