Forskningsdagene 2005 i Maridalen Fra klokken 12 og så lenge det var lyst fredag 23 september demonstrerte ansatte og studenter fra IFE og AHO resultatet av ett års samarbeid mellom arkeologer, arkitekter og teknologer.

 Vandrende rundt med briller rundt i ruinen kunne de fremmøtte med egne øyne se hvordan denne kirken så ut da den ble bygget.

Her får Riksantikvar Nils Marstein demonstrert hvordan brillen virker.

De som tok på seg en slik brille kunne se gjennom glasset som en vanlig brille. Ved å koble brillen til en datamaskin fikk de så i tillegg lagt inn bildegrafikk på brilleglasset over det man ser på ”utsiden” av brillen. Bildet viser Sire Dale fra Diankonhjemmet som er på sin yndlingsplass, og får gjenopplivet historien slik den så ut for 750 år siden.

Sammen med AHO og Maridalens Venner holder IFE nå på med et prosjekt hvor vi gjenskaper Margaretakirken i Maridalen utenfor Oslo. Her ble denne teknologien brukt innen arkitektur og historieforskning og gjenskapte denne historiske bygningen i terrenget. Dette er en gammel middelalderkirke. Her kunne vi gå rundt i kirkeruinene, som fortsatt ligger der, og ved hjelp av AR-teknologien kunne se kirken slik vi mener den så ut da den ble bygget i ca. år 1250.

NRK viste også sin interesse og intervjuer her IFEs avdelingssjef Terje Johnsen om prosjektet. Visningsteltet sees i bakgrunnen.

Her ble det innledningsvis holdt en bildepresentasjon som vekket stor interesse blant det fremmøtte publikum. Her sees IFEs administrerende direktør Kjell Bendiksen i samtale med en ivrig Terje Johnsen.

Se også artikkelen i Bladet Forskning i høyre stolpe: "Margareta_Forskningsbladet".

Sammen med forskere fra Kyoto Universitetet i Japan har vi sett på en posisjoneringsteknologi som er basert på markører og kameragjenkjenning – også kalt visuelle sensorer. I vårt tilfelle med Margaretakirken i Maridalen har vi utviklet en metode for visuelle sensorer hvor vi kan få stor avstand mellom markørene og kamera. Dette for at vi skal kunne gå rundt i slottsruinene og se kirken i sine naturlig omgivelser uten å måtte bruke uendelig mange små markører.