Kort beskrivelse av aktuelle prosjekter

• Regional TIMES-modell
  I et prosjekt for NVE bygger IFE opp en energisystemmodell for det norske energisystemet. Modellen kan benyttes separat eller i samspill med Samkjøringsmodellen. Modellen skal være en flerregional modell i TIMES, og den skal primært benyttes til kortsiktige analyser av det norske energisystemet. Modellen vil bestå av syv regionale modeller, og disse skal kunne benyttes hver for seg eller samlet. Hver region vil ha lik struktur, men det vil være behov for lokale tilpassninger på grunn av ulik ressurstilgang eller etterspørselsektorer. TIMES er en videreutvikling av MARKAL utviklet gjennom IEAs ETSAP samarbeid og EFOM utviklet av EU.
• REACCESS
  IFE er med i EU-prosjektet REACCESS (Risk of Energy Availability: Common Corridors for Energy Supply Security). Viktige oppgaver i prosjektet er analyse og evaluering av tekniske, økonomiske og miljømessige forhold av nåværende og fremtidige energi korridorer i Europa og mellom Europa og andre energieksporterende land. Viktige energikorridorer skal implementeres i den europeiske TIMES modellen og ulike scenarier analyseres med hensyn på hvordan EUs energipolitiske målsetninger kan oppnås. Prosjektet ledes av POLITECNOCO DI TORINO, har 14 partnere og prosjektperioden er januar 2008 – desember 2010.
• EFONET
  EU-prosjektet EFONET (Energy FOrsight Network) ledes av ISIS fra Italia og har 14 partnere, hvorav IFE er en. Målsettingen er å bidra med informasjon vedr. policy til EU, spesielt med hensyn til oppdateringen av EUs energistrategi, arbeidet med en strategisk plan og gjennomføringen av handlingsplanen for energieffektivisering. EFONET vil gjennomføre 18 workshops, hvor hensikten er å samle eksperter innenfor spesifikke områder som diskuterer det valgte temaet og beskriver status og videre anbefalinger for å oppnå EUs målsetninger. I tillegg vil det bli utarbeidet 12 country reports som beskriver status for energifremskrivninger, metodikk og tillemping, samt en avsluttende konferanse. Prosjektperioden er jan. 2008 – juni 2010.
• ODYSSEE
  For å måle og overvåke den faktiske energieffektiviteten og CO2-utslipp i ulike sektorer deltar IFE i et europeisk prosjekt ledet av ADEME i Frankrike.  I dette nettverket harmoniseres og samordnes metodikk og data. Indikatorer blir gjort tilgjengelige via databasen ODYSSEE.
• Betydningen av klimaendringer for det norske energisystemet frem mot 2050
  Prosjektet ’Betydningen av klimaendringer på det norske energisystemet frem mot 2050’ (2007-2010) har som hovedmål mål å identifisere betydningen av klimaendringer på det norske energisystemet frem mot 2050. Partnere i prosjektet er Meteorologisk Institutt, Universitet i Oslo, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Institutt for energiteknikk og Norges forskningsråd. IFE vil i prosjektet blant annet videreutvikle den norske MARKAL modellen med stokastisk variasjon av både ressursgrunnlag (vann og vind) og etterspørsel (varme og kjøling).
• NorWays
  Prosjektets målsetning er å bidra med beslutningsstøtte for introduksjon av hydrogen som energibærer i det norske energisystemet. Prosjektet innebærer analyser av hvordan hydrogen blir påvirket av begrenset av det eksisterende norske energisystemet, og identifisering av markeder og regioner hvor hydrogen kan få en betydning. IFEs arbeid er primært knyttet til å utvikle regionale MARKAL modeller, utarbeide alternative scenarier og analysere konkurransen mellom hydrogen og andre energibærere som naturgass, elektrisitet, bioenergi og fjernvarme. Partnere i prosjektet er Norges forskningsråd, SINTEF, NTNU, IFE, Statkraft, StatoilHydro og Hexagon.
• Teknologisk endring i det norske energi systemet under påvirkning av det globale teknologimarkedet og internasjonale forpliktelser.
  (Norwegian energy technology innovation and diffusion in a global technology market with international commitments)
  
  Politikk for å fremme innovasjon og spredning av nye energiteknologier vil spille en sentral rolle for å møte Norges framtidige energi- og miljømål. Ved valg av tiltak og virkemidler bør det også tas hensyn til både det globale teknologimarkedet, internasjonale forpliktelser og begrensninger som følge av internasjonale prosesser som influerer flere samfunnssektorer og effekten i andre samfunnssektorer. Effekten av utviklingen i det globale teknologimarkedet inkluderes gjennom en myk lenking med globale energisystem modeller. For å legge til rette for å vurdere mulighetene spesifiseres det et rammeverk for internasjonal påvirkning på politikkutformingen i Norge. Politikken danner basis for et sett med scenarier som analyseres mht virkningen på det framtidige norske energisystemet. For å ta hensyn til virkninger i andre sektorer vil vi også lage en iterativ kobling med en makroøkonomisk modell.
  
  Prosjektet er et samarbeid mellom IFE, Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges forskningsråd (NFR).
• 3-nity (3-fold initiative for Energy Planning and Sustainable Development at Local Level)
  Hensikten med prosjektet er å involvere kommuners politikere, planleggere, energiselskaper og innbyggere i lokal energiplanlegging, gjennomføring av bærekraftige tiltak og utvikling av metodikk for kontinuerlig forbedring. Dette skal oppnås gjennom utvikling, testing og demonstrasjon av et sett av metoder og modellverktøy. IFE er ansvarlig for ut arbeidet med utvikling av en modell for lokal energiplanlegging (REAM), og arbeidet utføres i samarbeid med svenske Profu. 3-nity prosjektet er finansiert av EU, med norsk delfinansiering fra Enova.
• TRANSES-prosjektet
  TRANSES (Alternatives for the TRANsition to Sustainable Energy Services) er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU, SINTEF, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og IFE (2004-2007). Prosjektet er finansiert av Hydro, Statoil, Norske Shell, Statkraft, Statnett, Statsbygg, Enova og NVE. Hovedmål for prosjektet er å finne alternativer for en bærekraftig utvikling av energisystemet i Norden.
  
  IFE deltar i prosjektet med den nordiske MARKAL modellen. Modellen benyttes til å studere effekten av en rekke ulike strategier for utvikling av energisystemet. Totalt er det analysert 48 strategier for 18 ulike usikkerheter, det vil si totalt 1152 scenarier. For å analysere resultatene fra disse scenariene benyttes trade-off-metodikk fra MIT.