Kjerneenergi i et bærekraftig perspektiv

Rapporten vurderer i hvilken grad kjerneenergi er forenlig med målsettingen for en bærekraftig utvikling, og hvilke bidrag kjeneenergi kan gi for å oppfylle disse målsettingene. Rapporten tar imidlertid ikke stilling til om kjerneenergi kan anses som en bærekraftig teknologi i spesielle situasjoner eller land, siden dette vil avhenge av en lang rekke lokale og situasjonsbestemte faktorer. Resultatene foreligger i rapporten Nuclear Energy in a Sustainable Development Perspective (OECD 2000).

• Økonomisk konkurransedyktighet er en forutsetning dersom teknologien skal bidra til en bærekraftig utvikling. Konkurransedyktighet må vurderes ut ifra en sammenlikning av de totale kostnadene, som også må omfatte de sosiale- og miljømessige kostnadene. De fleste kjernekraftverk som i dag er i drift er konkurransedyktige anlegg, inklusive de som opererer i et deregulert kraftmarked siden de marginale produksjonskostnadene er lave sammenliknet med de fossilbaserte alternativene. For kjernekraft er de fleste indirekte helse- og miljøkostnadene allerede regnet inn i produksjonskostnadene. Dette styrker ytterligere kjernekraftens konkurransedyktighet innenfor et bærekraftig perspektiv.
• Nye kjernekraftverk vil møte sterk konkurranse fra en rekke alternativer, inkludert fossilbaserte kraftverk, nye fornybare energikilder samt en rekke tiltak på brukersiden, regnet på basis av totale produksjonskostnader, dvs. (kapital-, drifts- og vedlikeholds- og brenselskostnader). De store kapitalkostnadene for kjernekraft representerer økonomisk risiko, særlig i avregulerte markeder, og gjør kjerneenergi sårbar i et kortsiktig investeringsmarked. En bærekraftig utvikling vektlegger derimot det langsiktige perspektivet, dvs. at fremtiden tillegges en langt større verdi enn det som hittil har vært vanlig i et kommersielt investeringsmarked. Det vil si at et lavt rentenivå som reflekterer en relativ høy vektlegging av fremtiden, forenlig med bærekraftige mål, ville styrke kjernekraftens konkurransemessige stilling karakterisert ved høye kapitalkostnader og lave marginale driftskostnader.
• Kjerneenergi har en betydelig ressursbase. Tilgangen på uran er ingen hindring for en vesentlig økning av kjernekraftproduksjonen. Med gjenbruk av spaltbart materiale og innføring av avansert teknologi som omdanner fertilt uran og thorium til spaltbare materialer, fremstår disse som i prinsippet som en nesten ubegrenset ressursbase.
• En bærekraftig utvikling krever også en effektiv klimapolitikk. Kjerneenergi er i hovedsak karbonfri og bidrar således til å redusere de energirelaterte utslippene av klimagasser. Å inkludere kjerneenergi som en opsjon når det gjelder effektive klimapolitiske virkemidler er forenlig både med ”føre-var” prinsippet og en bærekraftig utvikling.

Kjerneenergi dekker omkring en fjerdedel av kraftforbruket innenfor OECD, der ca. 360 kjernekraftverk er i drift. De fleste av disse anleggene vil fortsatt være i drift inn i dette århundre. Det meste av veksten i energi- og kraftbehovet forventes å skje utenfor OECD-området, og utbyggingen av nye kjernekraftverk vil i økende grad skje her. OECD-landene vil ha en viktig oppgave overfor disse landene med henblikk på teknologioverføring, teknisk bistand og samarbeid innenfor kjerneenergiområdet, i tråd med målsettingen for en bærekraftig utvikling.