INDOFERN (New Indicator Organisms for Environmental Radioactivity)

Bioindikatorer blir benyttet med stor suksess innenfor radioøkologi for å fastslå nivåer av radioaktivitet i miljøet fordi de akkumulerer effektivt (og ofte veldig raskt) radioaktive stoffer fra omgivende medium. For eksempel er konsentrasjonsfaktoren for teknesium i tang (dvs. aktivitetskonsentrasjonen i tang delt på aktivitetskonsentrasjonen i omgivende sjøvann) i størrelsesorden 100 000 (tørrvekt basis). Det er mye lettere å analysere 1 kg tang enn 100 tonn sjøvann. Andre eksempler på mye brukte bioindikatorer innenfor radioøkologi er lav, mose og muslinger. Etter Tjernobyl-ulykken finnes det mye data for ¹³⁷Cs i biota, mens andre nuklider har fått mindre oppmerksomhet. Dette prosjektet inkluderte derfor andre langlivede nuklider (⁹⁰Sr, Pu and Am) og de mest vanlige nuklidene i utslipp fra kjernekraftverk (for eksempel ⁶⁰Co). Mekanismer for opptak og akkumulering ble også studert.

Det deltok 8 laboratorier i prosjektet, som tilsammen representerte alle de nordiske landene. Det ble samlet inn data fra omtrent 180 organismer. IFE bidro med data fra både marint og terrestrisk miljø.  Sesongvariasjoner i konsentrasjoner av ⁴⁰K, ¹³⁷Cs, ⁹⁰Sr, ⁹⁹Tc, ^239,240Pu, ⁷Be og ²²⁸Ra ble studert i to ulike arter av tang (blæretang og grisetang) fra Tromøya på sørøstkysten av Norge. I en studie utført i Ringebu-Koppang området ble aktivitetskonsentrasjoner av ¹³⁷Cs, ⁴⁰K, ⁹⁰Sr og ^239,240Pu sammenlignet for fem plantesorter. Det ble også analysert jordprøver fra samme område for å kunne beregne overføringsfaktorer fra jord til plante.

Prosjektet ble avsluttet i 2005.